Stiftelsen Neptun, som finansierer målingene til den svenske miljøforskeren Bergqvist, hevder i en pressemelding på nettet at Oslo Havn "lyver" når de hevder at spredningen er i tråd med de tillatelsene som er gitt. Det vil bli levert inn anmeldelser. Det er imidlertid en tankevekker at det kanskje vil vise seg at kun jus og kostbare advokater stopper deponeringen - og ikke "folk flest" Dette vil bli en dyrkjøpt erfaring for Oslo Havn og Miljøverndepartementet. 
Les pressemeldingen nedenfor

Oslo Havn KF sier i en pressemelding at spredningen av PCB er i samsvar med de tillatelser som ble gitt på forhånd. - Dette er en svært grov omskriving av virkeligheten, og en ansvarsfraskrivelse fra Oslo Havn KF sin side, sier Frank-Hugo Storelv i Neptun.

Bergqvist-rapporten dokumenterer en tredobling av PCB-verdier i vannet utenfor deponiområdet ved Malmøykalven. PCB er å finne i alle vannlag hvor det er tatt prøver, fra 3 til 40 meters høyde over bunn. Oslo Havn KF prøver nå å fremstille funnene i Bergqvist rapporten som samsvarende med utslippstillatelsen fra SFT, med å sammenligne funnene med Norsk Geoteknisk Institutts (NGI) overvåkningsprogram. Det blir fullstendig misvisende:
 
• Oslo Havn KF har ikke søkt om utslippstillatelse av PCB i vann. Oslo Havn KF har søkt om å få dumpe PCB-holdig sediment i dypvannsdeponiet utenfor Malmøykalven i Oslofjorden. Det er forutsatt at PCB i sedimentet skal forbli i sedimentet som dumpes, og at PCB og andre giftstoffer forblir bundet til partiklene som skal legge seg til ro i deponiet.
• Bergqvist-rapporten slår fast at dette ikke er tilfellet.  Rapporten viser at PCB løsrives fra sedimentpartiklene og spres ukontrollert utenfor deponiet.

Det er i tillegg verdt å merke seg at Oslo Havn KF kun har analysert 7 PCB typer. Dr. Per Anders Bergqvist har sett på hele 79 typer av det kreftfremkallende stoffet.

Bergqvists funn er alvorlige. De er alvorlige fordi deponeringsmetoden som alle ansvarlig involverte har forutsatt å være trygg, nå viser seg å være farlig. Neptun har aldri tvilt på at mudringen i Bjørvika og den påfølgende deponeringen utenfor Malmøykalven var ment som et godt miljømessig tiltak. Men vi har lenge ment at dypvannsdeponiet ved Malmøykalven og metodene som anvendes ikke har vært forsvarlige. Bergqvist-rapporten bekrefter dette.
- Svært giftige stoffer, som det kreftfremkallende stoffet PCB, spres i Oslofjorden. Det kan verken Neptun, Oslos befolkning, Oslo kommune, SFT eller Oslo Havn KF godta, sier Storelv.

- Flere som i utgangspunktet var for denne deponeringen, blant andre Oslo SV og Naturvernforbundet, går nå ut og krever en stans av dumpingen. Vi ber Oslo Havn KF om å gjøre det samme. Dette miljøprosjektet må gjennomføres på en forsvarlig måte, slik at hele Oslos befolkning kan føle seg trygge på vannkvaliteten, og kvaliteten på fisk og annet sjøliv i Oslofjorden, sier Frank Hugo Storelv.