Styret i Oslo Arbeiderparti har 3 forslag til vedtak i representantskapet 25. januar 2005: - tiltak mot skattesnyteri, - stans utflyttingen av statlige arbeidsplasser, - forslaget til ny arbeidslivslov. Styret skriver bl.a i sitt forslag til representantskapet at det er et stort problem at arbeid mot skattesnyteri ikke prioriteres høyt nok hos politiet. Styret i OAP mener at den stadige utflyttingen av arbeidsplasser fra Oslo er til stor skade for arbeidstakerne og deres familier fordi de ender opp med å bli en salderingspost for en misforstått distriktspolitikk. Styret i OAP sier bl.a i sin kommentar til ny arbeidslivslov at det er viktig å hindre at arbeidstakere mister rettighetene sine, at stillingsvernet blir svekket og at overtidspresset øker.
                •      Les de tre forslagene til Oslo Arbeiderpartis representantskap:

Tiltak mot skattesnyteri og sosial dumping

Useriøse bedrifter opererer ofte som underentreprenører i større byggeprosjekter. De unndrar seg skatter og avgifter og dumper lønns- og arbeidsvilkårene. Også innen utelivsbransjen viser undersøkelser at dette er utbredt, bl a fordi man stort sett behandler kontanter. Videre er rengjøringsbransjen utsatt. I 70% av renholdsbedriftene som ble ettergått i Oslo i 2003, ble det avdekket skatte- og avgiftsjuks.

Det er et stort problem i arbeidet mot disse forholdene at politiet ikke ser seg i stand til å følge opp anmeldelser og tips. Selv saker fra skattemyndighetene blir ofte liggende uten oppfølging. Det startes også altfor få juridiske behandlinger av konkursbo, fordi det tilsynelatende ikke finnes midler i boet. Den statlige garantiordningen som stiller midler til å behandle konkursbo (148 av vel 5000 i 2003), bør derfor utvides kraftig.

Vi ser positivt på at Regjeringen i fjor la fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, der den tar opp en del av ulovlighetene i næringslivet. Feilen med handlingsplanen er at den inneholder svært få handlinger. ”Det skal vurderes” nøyer regjeringen seg med å si om  viktige forslag og mye annet. Dermed kan det igjen ta år og dag før noe skjer - hvis man ikke nå får vedtatt håndfaste tiltak og lovendringer.

Heller ikke tiltakene regjeringen og stortinget har satt inn mot sosial dumping virker tilfredsstillende. Det er i dag lovlig å hyre inn midlertidig arbeidskraft som er ansatt i østeuropeiske selskaper til en brøkdel av norske lønninger. Over tid kan tariffavtaler og norske lønns- og arbeidsvilkår og dermed selve velferdssamfunnet bli undergravet. Vi vil være solidariske med østeuropeiske arbeidere. Men målet må være utjamning oppover, slik at de nye landene innen EØS nærmer seg vesteuropeiske arbeidsvilkår. Oslo Arbeiderparti mener at:

Retten til å kreve allmenngjøring av tariffavtaler med norske lønns- og arbeidsvilkår må utvikles bl a ved at saksbehandlingen forenkles og blir mer effektiv

De faglig tillitsvalgte, for eksempel på avdelingsnivå, må få innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkårene også på bedrifter der det ikke er tariffavtale.
 
Hovedentreprenøren i et byggeprosjekt må gjøres solidarisk ansvarlig for ubetalte skatter og avgifter hos underentreprenører og deres kontraktsmedhjelpere i alle ledd.

Det må fastsettes et maksimumsbeløp, i størrelsesorden 5000 kr, for hvor mye som kan utbetales kontant som oppgjør i nærings- og arbeidslivet.

Politiet må pålegges å følge opp anmeldelser og tips om ulovlige forhold i næringslivet, og få ressurser til å gjøre dette på en langt mer effektiv måte enn i dag.

Den statlige garantiordningen som stiller midler til å behandle konkursbo, må utvides kraftig, slik at et flerdobbelt antall konkurser kan forfølges juridisk.

Reglene for konkurskarantene må strammes inn slik at konkursryttere ikke stadig kan finne enkle utveier til å starte nye virksomheter og spekulere i nye konkurser.

 
Stans utflyttingen av statlige arbeidsplasser

Da Stortinget behandlet den borgerlige regjeringens forslag om utflytting av åtte tilsyn med tusen arbeidsplasser, pekte vi på at det ville føre til:

• Kraftig økning av samfunnets utgifter, fordi man flytter de viktigste statlige tilsynsmiljøene vekk fra de virksomheter de skal føre tilsyn med
• Store belastninger for ansatte og deres familier som ville måtte velge mellom å bryte opp fra sitt hjemsted, og å risikere arbeidsløshet
• Problemer med å få tilsynene til å fungere, fordi mange arbeidstakere med høy kompetanse ikke ville kunne flytte med
• Mindre brukervennlig tilbud fordi de fleste som skal oppsøke tilsynene får lenger reisevei når de ligger spredt rundt omkring i landet
• Ødelegging av kompetanse og faglige miljøer som det har tatt lang tid og kostet store ressurser å bygge opp

Når flytteprosessen nå er i gang ser vi dessverre at mye av dette skjer. Arbeidstakerne og deres familier blir en salderingspost for en misforstått distriktspolitikk. Mange slutter og det er store problemer med å få rekruttert nye ansatte med den kompetanse man trenger. Imens skyter kostnadene i været etter hvert som man må ta i bruk dyre rekrutteringstiltak, pendlerordninger, dekning av oppholdsutgifter, sosiale stønader, osv. Det samlede menneskelige og samfunnsmessige regnskapet blir altfor høyt. For eksempel har det til nå kostet om lag 40 millioner kr å få flyttet 20 personer i Luftfartstilsynet til Bodø.

• Det må opprettes en jobbank innen staten med fortrinnsrett for de som rammes av flyttingen, og mulighetene for førtidspensjon må bedres for de som er over en viss alder og ikke får ny jobb.
• Det må gjøres en ny vurdering av hvilke tilsyn det er mulig å flytte uten for store menneskelige og samfunnsmessige kostnader.
• Det må være uaktuelt for en ny rødgrønn regjering å gjøre nye vedtak om å flytte eksisterende statlige virksomheter ut av hovedstaden.
• Det bør være mer aktuelt å ta distriktspolitiske hensyn når man vurderer hvor nye statlige virksomheter og underliggende organer skal etableres.
• Det må gjennomføres en vurdering av sikkerhetsaspektet ved utflyttingene, og om tilgangen på fagfolk er tilstrekkelig. Utflyttingen må stanses midlertidig mens denne vurderingen pågår. Hvis det viser seg at både sikkerhet og tilgang på fagfolk ikke er god nok, må utflyttingsplanene reverseres.

Forslaget til ny arbeidslivslov

I 2001 ble Arbeidslivslovutvalget oppnevnt for å utrede endringer i arbeidsmiljøloven. Utvalget la fram sin innstilling i 2004, og mange av utvalgets forslag har ført til en debatt om arbeidstagernes rettigheter og framtidas arbeidsliv.
 
For Oslo Arbeiderparti er det viktig å hindre at arbeidstakere mister rettighetene sine, at stillingsvernet blir svekket og at overtidspresset øker. Oslo Arbeiderparti er bekymret for de konsekvensene realiseringen av noen av forslagene i den nye arbeidslivsloven vil ha for deltakelse i arbeidslivet. Vi ønsker et mer inkluderende arbeidsliv, og er særlig opptatt av følgende hovedpunkter i forslaget til ny arbeidslivslov.

1. Arbeidstid
Vi ønsker ikke en forlenging av dagens arbeidstidsordninger og vil holde på en normalarbeidstid.  Mindretallet i arbeidslivslovsutvalget foreslår en normal arbeidstid innenfor 07.00 og 17.00. Dette er ut fra Oslo Arbeiderpartis synspunkt viktig å opprettholde i forhold til planlegging/organisering av familie, skole, SFO og barnehage. Gruppen enslige foreldre har særlig stort behov for denne tryggheten.

Oslo Arbeiderparti er også motstander av flertallets forslag om å øke rammene for overtidsarbeid og økt konsentrering av arbeidstiden.

Heltid må være en rettighet og deltid en mulighet.
Oslo Arbeiderparti, ønsker som mindretallet i utvalget, å lovfeste rett til fortrinn. Da vil deltidsansatte først blir tilbudt ledige stillingsbrøker før disse lyses ut. Det er i dag altfor mange som ufrivillig jobber deltid. En slik fortrinnsrett kan få bukt med dette

Likestilling mellom turnus og skiftarbeid.
Oslo Arbeiderparti mener at det i prinsippet må være en likestilling mellom skift- og turnusarbeid. De helsemessige konsekvensene blir de samme for arbeidstakeren uansett arbeidssted. Tunge løft og slitasje er like utbredt i helse, pleie og omsorg som i industrien.

2. Krav til arbeidsmiljøet
Tilrettelegging for funksjonshemmede og kronisk syke.
Mennesker som har funksjonshemminger, eller er kronisk syke, må sikres tilrettelagte arbeidsoppgaver som sikrer at de inkluderes i arbeidslivet på linje med andre arbeidstagere. Videre satsing på inkluderende arbeidsliv må utvikles.

Tilrettelegging for gravide.
Forhold til gravide arbeidstakere er regulert i lov og avtaleverk. Imidlertid blir graviditet stadig oftere sett på som en diagnose. Et arbeidsliv med høyt tempo og stadig høyere krav på arbeidsplassen gjør det av og til bortimot umulig for den gravide å stå i arbeid siste halvdel av svangerskapet. Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette, for eksempel med alternative arbeidsoppgaver. Oslo Arbeiderparti mener det er på tide å gi kvinner et absolutt vern i større grad enn i dag.
 
Juridisk vern av folk som sier i fra.
En ny og revidert arbeidsmiljølov må gi en juridisk beskyttelse av folk som sier fra. I et stadig mer globalisert forretningsliv og arbeidsmarked er det et stort press på marginer  og kostnader. I denne utviklingen kan enkelte bedrifter være fristet til å ta ulovlige "snarveier". Samfunnsøkonomisk og moralsk er det helt avgjørende at slike tilfeller blir avslørt, slik det
f. eks. var tilfelle med skandalen rundt det amerikanske selskapet Enron. Mennesker som roper ut slike varsku må gis en tidsmessig og tilstrekkelig vern i lov og avtaleverk.

3. Stillingsvern
Midlertidige ansettelser. Oslo Arbeiderparti går i mot flertallsinnstillingen.
Midlertidige ansettelser er problematisk for den enkelte arbeidstaker som vil få en mer usikker arbeidssituasjon og et svekket stillingsvern. En midlertidig tilsatt har mindre økonomisk trygghet for å kunne ta opp lån og kjøpe bolig og stifte familie. I tillegg er det vanskeligere å opptjene grunnlag for sosiale rettigheter som sykepenger, fødselspenger, dagpenger og pensjonspoeng. Bruken av midlertidige ansettelser er særlig stort tilknyttet unge mennesker.