Det har gått nok ett år på Løvebakken og en hektisk budsjetthøst er over. Vi helsepolitikere er glade for den positive satsningen vi fikk på helse i statsbudsjettet, med 3,9 milliarder kroner mer til sykehusene i 2008. Dette går særlig til økt pasientbehandling, styrking av psykiatrien, og et taktskifte når det gjelder investeringer og vedlikehold. Likevel har vi store utfordringer i sykehusøkonomien, noe som framkommer i disse dager når helseforetakene behandler sine budsjetter. Vi vil følge nøye med på dette framover og tar gjerne imot innspill etter hvert som det reelle bildet tegner seg. Samtidig vil vi også jobbe med offensive saker der vi kan sette en helsepolitisk dagsorden i månedene som kommer. Nedenfor omtaler vi noen av disse initiativene.  

Fra reparasjon til forebygging

Regjeringspartiene på Stortinget ønsket å styrke det forebyggende arbeidet, og omprioriterte derfor 17,7 millioner kroner til dette. Fem millioner skal gå til forebygging av diabetes og bedre hjelp til å holde sykdommen i sjakk, bl a ved lokale diabetesverksteder i Oslo, samt tidlig oppdaging av symptomer på diabetes. Sju millioner går til stimulering av fysisk inaktive voksne gjennom lokale aktiviteter via Partnerskap for folkehelse og Sykle til jobben-aksjonen. Samtidig styrker vi arbeidet mot muskel- og skjellettlidelser, som er en av de hyppigste årsakene til sykdom og sykefravær i landet, og som ikke minst mange kvinner rammes av. Videre vil vi at psoriasis-pasienter som trenger lysbehandling, skal kunne få dette på kommunehelse-sentre, istedenfor å måtte reise i timesvis som i dag. Vi bevilger to millioner for å støtte innkjøp av utstyret, og det vil komme forskriftsendringer som fjerner formelle hindringer for å opprette lokale tilbud i kommunenes regi. Det kommer også en styrkning av ammehjelpen, og tre millioner til bedre skolehelse-tjeneste i utsatte områder som deler av Oslo. I tillegg vedtok de rødgrønne på stortinget å øke bevilgningene til forebygging innenfor rusfeltet med 25 millioner utover forslaget i budsjettet, noe som i alt gir en økning på 125 millioner til rusfeltet i 2008. 

En nasjonal dugnad på rusfeltet.

Når vi skal trappe opp innsatsen for rusavhengige i årene som kommer, er det viktig at våre strategier og tiltak er velfunderte og målrettede. Vi vil derfor ta for oss ulike utfordringer som krever nytenkning og bedre løsninger. I hovedstadsområdet er utfordringen når det gjelder sprøytenarkomane og blandingsmisbrukere som trekker hit fra hele landet, så betydelig og åpenlys at den nesten mangler sidestykke i andre europeiske storbyer. Byrådet i Oslo har ingen svar på utfordringene utenom å frasi seg ansvaret og anklage regjering, politi og helseforetak. Under valgkampen i høst ble situasjonen utnyttet rått av Høyre, Venstre og Frp, også i rikspolitiske utspill. Når vi vil ta tak i omsorgen for rusavhengige er situasjonen i storbyområder som Karl Johan ett av nøkkelspørsmålene. Kommer vi inn på et bedre spor her, vil det forplante seg til hele rusfeltet. Derfor vil vi sammen med fagpersoner, politiet og rusavhengige søke å finne nye og verdige løsninger. Vi starter arbeidet med et seminar 8. februar i regi av helsefraksjonen der Sylvia Brustad og ressurspersoner fra rusfeltet vil delta. Har du lyst og anledning til å være med? Meld deg på til vigdis-henriette.nilsen@stortinget.no

 Avtale om Omsorgsplan 2015

Etter intense forhandlinger inngikk vi i budsjettinnspurten en avtale om nye punkter i Omsorgsplan 2015 med Venstre og Kristelig Folkeparti. Alene i skammekroken satt Frp og Høyre som nektet å være med, trass i at de sa seg enige i innholdet i avtalen. De ville rett og slett ha ryggen fri til å fortsette sin destruktive kranglepolitikk og markedsliberalisering av pleie og omsorg. Det tegnet seg en viktig skillelinje i norsk politikk som kan bety mye i årene som kommer. Følger vi opp på en god og aktiv måte, vil vi kunne bygge en bred allianse på dette viktige området både lokalt og nasjonalt. Avtalen handler om at det skal utformes en verdighetsgaranti. Den kommer til å klargjøre hva eldre mennesker og deres pårørende kan forvente av kvalitet og standard, og på noen områder er det også aktuelt med lovfesting av rettigheter. Det skal bygges opp statistiske redskaper for å få oversikt over situasjonen. Eldre og pleietrengende mennesker skal ha trygghet for å få dekket sine grunnleggende behov, som riktig ernæring, forsvarlig medisinsk pleie, og dagtilbud og omsorg for demente. Det er også enighet om en kompetanseplan som sikrer ny finansiering av fagskoler innen helse og omsorg, og behovet for nye heldøgns omsorgsplasser, ombygging og bemanning skal vurderes årlig i forbindelse med statsbudsjettene fremover.

Bygging av lokalmedisinske sentra

Et viktig spørsmål vi vil gå inn i framover gjelder utvikling av lokalmedisinske sentra eller ”fremtidens sykestuer”. Det er steder der man lokalt har f eks dialyse for nyrepasienter, lysbehandling for psoriatikere, oppfølging av kronikere, rehabilitering, fysioterapi, osv. Det handler om bruk av ny teknologi som telemedisin for å bringe helsevesenet ut til folk. Mye av dette kan organiseres gjennom avtaler med helseforetakene. De er tjent med færre innleggelser og pasientene får kortere reisevei. På fagspråket har slike steder til nå vært kalt distriktmedisinske sentra, men de kan egne seg godt også i landet for øvrig, som i bydeler i Oslo. Vi kommer til å arrangere et seminar om dette tidlig på nyåret, og vi planlegger å besøke flere av de nåværende sentrene. De fins nå på åtte ulike steder i landet, og er her viktige brikker i helsetilbudet. Dersom du vil være med på seminaret, og/eller har innspill til oss om dette arbeidet, vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med vår kontorkonsulent Vigdis Nilsen på e-post til vigdis-henriette.nilsen@stortinget.no

 Vaksinen mot  livmorhalskreft

Det har vært mye diskusjon rundt innføring av HPV-vaksinen. Dette er en vaksine som beskytter mot livmorhalskreft, og er foreløpig den eneste vaksinen mot kreft som godkjent i flere land. Naturligvis er vaksinering nær sagt den beste form for "behandling", fordi man forebygger at sykdom inntreffer. Lovende vaksiner mot flere kreftformer kan være like rundt hjørnet. At HPV-vaksinen ennå ikke er innført skyldes først og fremst at helsemyndighetene ikke har utredet saken ferdig, og at det har vært noe faglig uenighet om vaksinen - selv om det meste tyder på at den er trygg og god. Vi har eksempler fra tidligere år på at man har forhastet seg når det gjelder innføring av vaksiner, og det er ikke en feil vi ønsker å gjenta. Det viser seg at en del Frp-politikere rundt i kommunestyrene foreslår at kommunene selv skal betale for vaksinen. Dette kan virke noe spekulativt da Frp ofte foreslår dette der de ikke sitter med makten og ikke har budsjettansvar. Hvis vaksinen skal innføres bør den gis til alle, og ikke være avhengig av i hvilken kommune man bor i. Vi regner med en relativt rask framdrift i denne saken i året som kommer, og alle burde derfor kunne avvente en forsvarlig saksbehandling og kvalitetssikring. 

God jul og godt nytt år!

Vi ønsker deg og dine en fin og fredelig jul og et alle tiders nytt år!

Vi håper dere fortsetter å sende innspill og ta kontakt i det nye året. 

Beste hilsen fra Jan Bøhler, leder for AP’s helse- og omsorgsfraksjon

De andre medlemmene i fraksjonen er nestleder Gunn Olsen, Telemark, Jorodd Asphjell, Sør-Trøndelag, Sonja Mandt-Bartholsen, Vestfold og Dag Ole Teigen, Hordaland. Med oss har vi også politisk rådgiver Silje Grytten, informasjonsrådgiver Tor Arne Ljunggren og konsulent Vigdis Henriette Nilsen.