Etter seks uker på Tåsenhjemmet var Svein Sundby neddopet, dehydrert og underernært. Da tok datteren saken i egne hender og sørget for å få faren flyttet hjem igjen.

 

- Jeg er glad for at jeg lever og har det bra, smiler en opplagt Svein Sundby (75) fra sofaen hjemme på Nordberg i Oslo.

Han er endelig seg selv igjen og går ikke lenger på noen av de beroligende medisinene fra sykehjemmet.

For bare noen måneder siden lå den samme mannen i en sykeseng på Tåsenhjemmet, nedsløvet og dehydrert.

Det var etter konas død før jul i fjor at Svein Sundby, som til da hadde vært avhengig av konens hjelp, ble sendt til et korttidsopphold på Tåsenhjemmet for at huset i mellomtiden skulle klargjøres for hjelpemidler og hjemmesykepleie.

I løpet av de seks ukene Sundby bodde på Tåsenhjemmet, ble han ifølge datteren kraftig deprimert, neddopet og klarte til slutt knapt snakke eller svelge medisiner.

 

Ikke én dag til
- På sykehjemmet ble han sittende i en stol eller liggende i sengen hele dagen. Han fikk en rekke beroligende midler, både valium, smertestillende, sovemidler og antidepressiva. I tillegg var han dehydrert og underernært, sier Unni Sundby.

- Tilstanden var så alvorlig at vi bestemte oss for å ta ham ut av sykehjemmet umiddelbart og heller sørge for behandling av fastlege og hjemmesykepleie hjemme, på tross av sykehjemmets råd om at han burde bli der. Vi turte ikke ha ham der én dag til, sier hun.

Faren hadde lungebetennelse og høye blodverdier den dagen han kom hjem.

- Første gang jeg så Sundby, lurte jeg på hvor lenge han kom til å leve, sier familiens fastlege, Svein Aarseth.

Han er også leder i legeforeningen i Oslo.

 

Les mer i Aftenposten.