Oslo Arbeiderpartis representantskap behandlet sist tirsdag finanskrisen. Her følger punktene som ble vedtatt på møtet:

 

 

Vi står oppe i en global finanskrise som daglig blir mer alvorlig og berører stadig flere mennesker. Flere tusen arbeidsplasser forsvinner daglig, og prognoser sier at 3,5 millioner europeiske arbeidstakere kan forvente å miste jobben i løpet av 2009. I Norge anslås ledigheten å øke fra 2,5 prosent av arbeidsstyrken i 2008 til 3,5 – 4 prosent i 2009, hvilket innebærer om lag 30.000 flere arbeidsledige i løpet av året. Boligmarkedet har stagnert og både bedrifter og privatpersoner sliter med å få lån. Det er de som blir arbeidsløse og deres familier som må bære den tyngste belastningen ved krisen. For å komme oss gjennom krisen må vi vise solidaritet og gjøre felles innsats. Like viktig er det å tenke nye tanker og forme alternative løsninger til den markedsliberalistiske praksis som har dominert verden de siste tiårene.

 

Finanskrisen er utløst ved at finans- og pengeøkonomien er løsrevet fra reelle verdier skapt gjennom produktiv bruk av arbeidskraft og kapital. Finansinstitusjoner over hele verden har gitt lån langt utover de realverdier som skulle være sikkerhet for lånene. Når slike finansbobler sprekker, blir konsekvensene store i alle land. I tillegg har troen på markedets logikk og mekanismer ført til at markedsløsninger er blitt anvendt i velferdspolitikken, miljøpolitikken og en rekke andre områder der markedets egne betingelser ikke er oppfylt. God sosialdemokratisk politikk er å skape samsvar og sammenheng mellom real- og finansøkonomien, styre og regulere markedet der det trengs, og korrigere markedet der markedsvilkårene ikke er oppfylt.

 

Norge står bedre rustet til å møte finanskrisen enn de fleste andre land. Dette skyldes forhold som vår solide økonomi og fornuftige økonomistyring, relativt gode reguleringer, en stor offentlig sektor som gjør økonomien mer robust mot markedssvingninger, et godt sosialt sikkerhetsnett, og en tung tradisjon for trepartssamarbeid for å finne stabile løsninger.

 

Den solide økonomien gir oss handlingsrom, og gjennom aktiv budsjettpolitikk, en generell krisepakke og to ”bankpakker” har Regjeringen allerede vist stor handlekraft. Stimulansene er til sammen betydelig større enn det som gjennomføres i EU der krisen er dypere. Likevel vil vi komme til å oppleve betydelig økt arbeidsledighet.

 

Jobb nr. 1 er å få alle i arbeid. Det er ingen tvil om at målrettede offentlige tiltak gir langt større sysselsettingseffekt enn tilsvarende beløp gitt som skattelettelser. Skattelettelser gir økt kjøpekraft ved at husholdninger og bedrifter får med penger til disposisjon, men en god del av dette vil gå til sparing og nedbetaling av gjeld og har derfor mindre virkning på etterspørselen. Offentlige utgifter gir ringvirkninger i tillegg, ved at aktiviteten i samfunnet øker, og at de prosjekter som settes i gang gir vekst i etterspørselen også hos leverandører og hos de arbeidstakerne som kommer i jobb gjennom tiltakene. Oppgaven nå er derfor å gjennomføre enda flere tiltak som kan settes i gang på kort sikt og følgelig gi gode stimulanser til aktivitet og sysselsetting. Forsert oppstart av prosjekter innen bygg, anlegg og samferdsel er gode eksempler på dette.

 

De som blir permitterte eller arbeidsledige, må få rask og god hjelp. Derfor er det viktig at regjeringen har økt tiltaksinnsatsen og utvidet permitteringstiden fra 30 til 52 uker. Det er behov for ytterligere fleksibilitet i permitteringsordningene, og det må være bedre sammenheng mellom adgangen til å permittere og retten til dagpenger.

NAV må raskt forbedres
Oslo Arbeiderparti vil uttrykke bekymring over den situasjonen som mange brukere av NAV, og spesielt NAV Oslo, har havnet i. Det er for eksempel uakseptabelt at arbeidsledige skal bli sendt videre til sosialkontoret for å få økonomisk nødhjelp, fordi NAV-kontoret ikke har kapasitet til å utbetale de dagpengene vedkommende har krav på. NAV Oslo må derfor umiddelbart få tilført økonomiske ressurser og annen bistand som sikrer at både arbeidslediges og de andre brukernes rettigheter blir ivaretatt.

 

For å motvirke redusert boligbygging og utfordringene i boligmarkedet ble Husbankens utlånsramme betydelig styrket gjennom regjeringens krisepakke i januar. Det bør nå ses nærmere på hvordan Husbanken i tida framover kan spille en enda viktigere rolle for å fremme sosial boligbygging, i samarbeid med både kommuner og enkeltpersoner.

 

Nedgangstidene må benyttes til å øke befolkningens kompetanse. Mange har for dårlige basisferdigheter til å henge med i det nye arbeidslivet, og mange nye jobber som kommer til erstatning for de vi mister vil kreve mer utdanning enn før. Her er det viktig at dagpenger kan kombineres med flere former for utdanning og at det er bevilget mer penger til programmet for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

 

Samtidig må vi raskt utvikle mer langsiktige tiltak som kan gjøre oss mer robuste for framtidige utfordringer og redusere risikoen i finansnæringen. I planleggingen av slike tiltak må det legges stor vekt på miljøhensyn og bærekraftig utvikling. Finans- og jobbkrisen må ses i sammenheng med klimakrisen.

 

I Norge verken kan eller vil vi konkurrere internasjonalt ved å ha det laveste lønnsnivået, det dårligste stillingsvernet eller de lengste arbeidsdagene. Derfor er vår viktigste konkurransekraft det høye utdanningsnivået i befolkningen, muligheten til teknologiintensiv produksjon, pålitelige leveranser og et gjennomorganisert arbeidsliv. I nedgangstider er det spesielt viktig med langsiktig satsing på forskning og innovasjon som sørger for at Norge befinner seg i den internasjonale forskningsfronten på områder der vi har naturgitte eller andre fortrinn. Nystartede foretak må gis vilkår så de kan vokse til livskraftige bedrifter. Lover og regler må reformeres så de bedre kan beskytte nye bedrifter og stimulere nyskaping de første kritiske årene.

 

Oslo Arbeiderparti vil styrke Innovasjon Norge slik at det kan drives en aktiv næringspolitikk. Nyskaping og utvikling av sterke bedrifter innen strategiske bransjer er viktig for å overkomme krisen.

 

Internasjonaliseringen av økonomien har gitt oss mange fordeler. Et internasjonalisert finansvesen er en nødvendig del av dette. Det er likevel et tankekors at en lenge observert svikt i amerikansk økonomi og politikk skal gi seg store utslag i vårt land.

 

Finansmarkedene bidrar til å forsterke ulikheten i inntektsfordelingen, og endrer maktforholdet mellom marked og politikk. Den pågående finanskrisen demonstrerer hvor galt det kan gå når finansmarkedenes organisering og virkemåte svikter. Den norske finansnæringen har solgt produkter med stor risiko uten å informere på en forsvarlig måte. Nye innslag i finanssektoren har vært bedømt for ukritisk også hos oss.

 

Oslo Arbeiderparti støtter forslaget om å oppnevne en offentlig finanskommisjon. En slik kommisjon må ha bred sammensetning og medlemmer med ulike faglige syn. Ingen av de ”toneangivende” økonomer forutså krisen. Alternativ tenkning er derfor viktig. Kommisjonen må fremme forslag som kan gi bedre politisk styring av finansmarkedene og gjøre oss mer robuste overfor senere problemer. Den bør vurdere reguleringsmekanismer i forhold til forbrukerbeskyttelse, kamuflering av risiko, incentiv- og belønningssystemer i finansnæringen, private investeringsfond, såkalte ”hedgefond” og ”shortsalg”, sikringsfondenes størrelse og lederlønnsmodeller.

 

Det er behov for fornying av det internasjonale finansielle samarbeidet og nye samarbeidsfora med bredere deltakelse. Norge bør ta initiativ for et nytt internasjonalt samarbeid på det finansielle området, og gjerne tilby vertsfunksjoner i denne sammenhengen. Denne innsatsen må ta utgangspunkt i eksisterende institusjoner som IMF og Verdensbanken, men også vurdere en større rolle for FN.

 

Finanskrisen må møtes, slik regjeringen gjør, med å støtte en fortsatt regulert verdenshandel. Det må også legges vekt på å utvikle et godt regelverk for åpenhet i innkjøps- og beslutningsprosedyrer, og et effektivt internasjonalt regelverk mot skatteparadiser. Det må etableres et regelverk for handel, bygget på tanken om at en virkelig fri verdenshandel innebærer at varer og tjenester skal være produsert i frihet. I kjølvannet av finanskrisen må miljøhensyn og hensynet til befolkningens velferd trekkes enda sterkere inn i politikken.