- Arbeiderpartiet er best til å skape trygghet, sa Jan Bøhler til landsmøtet. Han tok opp trygghet for arbeid og trygghet for riktig omsorg og pleie når det trengs. - Det er viktig at vi lykkes med inkuderinngen. Vi vil være vi, og ikke de og oss, sa Bøhler i sin tale.

Les hele talen her:

Kjære partifeller!

Jeg tror oppgaven for dette Landsmøtet er å vise at det er Ap som er best til å skape trygghet. Innbyggerne i kommuner med hjørnesteins-bedrifter som frykter bom stopp i eksporten under finanskrisen, må være trygge på at vi vil ha en aktiv stat som bruker kapitalstyrken sin til å skape langsiktighet. Arbeidsplasser som om en tid vil bli lønnsomme igjen, må ikke saneres ut med et pennestrøk. Vi trenger å ta høyde for nye og enda alvorligere faser av finanskrisen og klargjøre virkemidlene for dette.

Også eldre og syke landet rundt som sliter med økende pleiebehov må være trygge – trygge på at de får rett til sykehjemsplass når medisinske kriterier tilsier det. Bestillerkontorene til H-Frp-byrådet i Oslo ol i andre kommuner må ikke kunne overprøve ansvarlig helsepersonell. Her trengs forbedring av regelverket, punktum. På samme måte må vi gi dem som sliter med brutale tannlegeregninger, trygghet for at de skal få god behandling, uavhengig av lommeboka.

Og så må alle de som sitter i sine hus og hjem, og er bekymret for innbruddsraid og skremmende ran som sjelden oppklares - være trygge på at vi har et politi som kan takle de internasjonale bandene som er på vei inn. Vi trenger en klar plan for hvordan vi i årene framover vil bygge mer politikraft både mot tung organisert kriminalitet og til forebygging.

Kjære Landsmøte! Beboerne i Oslo Øst, Groruddalen, Holmlia, Fjell i Drammen og andre steder der mange har ulik landbakgrunn må også være trygge – trygge på at vi vil lykkes med inkluderingen. Det er her det avgjøres i praksis om velgerne, også ellers i landet - vil tro på det flerkulturelle samfunnet. Det handler om å ta folk på alvor og flytte debatten fra Litteraturhuset og ut i gårdsrommene og oppgangene i blokkene. Der har jeg ikke hørt noen naboer, beboere eller folk fra borettslagsstyrene på vår nystartede møteplass, som snakker om f eks imamtilbud i militæret.

Vi, uansett landbakgrunn, er mye mer opptatt av hvordan det går med ungene våre – at alle lærer norsk og får like gode muligheter. Da trengs tiltak som gratis kjernetid med norsklæring i barnehagene for 3-5-åringer. De vellykkede forsøkene må utvides til flere byområder og nedover i barnas alder, samtidig som vi bare rett og slett avvikler kontantstøtten, punktum! uten noe mer om og men. Så trenger vi leksehjelp for alle som del av skoledagen – og ikke bare som tilbud etter skoletid da det gjerne er de mest motiverte og flinke som blir igjen - mens de som mest trenger hjelp, ofte finner på noe ganske annet.

Vi må også få en skolehelsetjeneste som er på skolen hver dag, som kjenner elevene og tar tak i diabetes, overvekt, astma og allergier, psykiske plager, rus i hjemmene, osv. Vi trenger foreldreprosjekter som oppsøker foreldrene til ungene i idrettslagene og på skolene, og forklarer hvordan og hvorfor de må stille opp. Vi må kunne si ifra til hverandre enten det er til Mohammed, Per, Fatima, Eva, Rodi, Ahmed eller Anders. Hvis ikke har vi tapt og det blir ingen reell inkludering. Gros nabokjerring kan også ha hijab. Det er på tide at vi lærer av folk i blokkene, venner oss til nye matlukter – også vår fårikål kan lukte ille nok - verken skjønnmaler eller svartmaler, viser hverandre respekt ved å si ting som de er, slapper av og skaper vår egen debatt og egen offensiv for inkludering!

Vi vil være vi, og ikke de og oss.