Klima- og finanskriser verden over har ført til en gjensidig avhengighet. Løsningen er mer demokrati og mer styring over landegrenser, mener hun.

– I dag gjør jeg mine egne små bidrag, blant annet på nedrustning. Vi må ikke glemme at kjernevåpnene fortsatt er vår aller største trussel. Det kan lett bli borte i alle de andre temaene, men vi må ikke glemme alvoret her, sa bursdagsbarnet.

Se bildene av Gros bursdagsfeiring her

Ny vekst for Norge
I sin tale til landsmøtet, trakk hun linjer fra sitt eget liv i politikken. På midten av 80-tallet viste Arbeiderpartiet at de var et reformparti og fornyet grunnlaget for politikken. Slagordet som ble valgt i 1985, var ny vekst for Norge.

– Ny fordi vi satset på målrettet innsats for norsk industri og næringsliv. I tillegg satset vi på en grønn profil. Vi vant valget, men Willoch ble sittende. Fem år med et høyrestyrt samfunn hadde satt spor etter seg, og da vi tok over i 1986 hadde vi en stor oppgave foran oss.

Men Brundtland hadde tro på å gjenskape fellesskapet, selv om det ikke var lett. Det skulle ta år med utholdenhet, også med indre kritikk fra egne rekker – noe som var ting som ofte sved og var verre enn annet.

– Ta tak i de vanskelige sakene
Hun oppfordrer Arbeiderpartiet til å ta et helhetlig ansvar for de grunnleggende verdiene og ha en konsekvent linje. Brundtland mener de må ta tak i de vanskelige sakene, lete etter gode og samlende løsninger, selv der det ikke er lys i sikte.

– Det er viktig å ikke låse seg fast i gamle spor, det er utrolig hva som kan lykkes selv om alle sier det er umulig. Tål bråk og støy, ha tro på at dialog og hard innsats lykkes. Ta tak i de store og langsiktige utfordringene, var hennes oppfordring.

Vanskelige tider
Brundtland har ledet Arbeiderpartiet og Norge gjennom vanskelige tider. Hun maktet å styre landet gjennom den internasjonale valutakrisen på begynnelsen av 1990-tallet bedre enn alle våre naboland. Løftet sammen med fagbevegelsen var det som gjorde at hun lyktes.

– I 1993 var arbeidsledigheten fortsatt vårt største problem. Men vi hadde allikevel maktet å utvikle velferdssamfunnet. Jeg har stor tillit til Jens og Kristin, og nå er det enda mindre grunn til å ta sjanser enn i 1993, sa den tidligere statsministeren.
Og selv om hun understreket at hun ikke ville avslutte landsmøtetalen med å si til ungdommen at de skulle lytte til de eldre, hadde hun allikevel en oppfordring til både dem og alle andre:
– Vi må satse på ungdommen, at de fornyer og tar ansvar for egen framtid. Det er de som skal føre oss framover også i de neste tiår.